Kongerekken i Sverige

Konger i Svitjod

Ynglingene

 
 
 

Navn, tilnavn etc.	Tid	Anmerkninger
Karl VIII, Knutsson         ( Bonde )  1408-1470	1448-1451 1467-1470	Riksforstander 1438-41, deretter slottshøveds- mann i Viborg med store forleninger. Ble valgt til konge etter Christoffers død og da danskene valgte Christian av Oldenburg ble det strid om Norge der begge hadde sine tilhengere. Karl ble kronet i Trondheim 1449 der erkebiskop Aslak Bolt og bøndene sto på hans side, men han greide ikke ta Akershus og på riksrådsmøtet i Halmstad 1450 oppga svenskene krav på Norge. Det ble misnøye under hans styre og erkebiskop Jøns Bengtsson Oxenstierna stilte seg i spissen for en reisning mot ham. Måtte vike for Christian 1451, men under de urolige forholdene fikk hans venner overtaket og han ble konge igjen 1467.
Christian I, konge i Danmark, Norge og Sverige	1451-1467
Sten Gustafsson Sture  1440-1503		Riksforstander etter 1470 og i opposisjon til Christian I som han slo i slag ved Brunkeberg 1471. Greide å holde Christians sønn Hans uten- for styret til tross for han var valgt til konge. Sture hadde mektige fiender i Riksrådet med dets formann erkebiskop Jakob Ulfsson i spissen, og da han led nederlag mot Hans, som beleiret Stockholm, ble han avsatt og fikk Finland i len.  Ble riksforstander igjen 1501.  Universitetet i Uppsala opprettet 1477.
Hans ( Johan II  ), sønn til Christian I	1497-1509	Utpekt som tronfølger i alle tre nordiske riker som barn, men møtte motstand av Sture som klarte å forhindre en fullstendig union. Måtte føre kriger i alle tre land og unionen ble reforhandlet og først godkjent etter håndfestninger 1497. Fikk aldri helt herredømme og måtte slå ned flere reisninger.
Christian II, sønn til over  Slutt på danskestyret og  unionen.	1509-1523	Hyllet som tronfølger 1499. Unnsatte Bohus 1502 som var beleiret av Knut Alvson og gjorde raid inn i Sverige. Hadde flere slag mot Sten Sture og seiret først 1520. Ved massehenrettelsene i blodbadet i Stockholm nov. 1520, ble en lang rekke av Stures tilhengere tatt av dage. En ny reisning under ledelse av Gustav Vasa gjorde slutt på dansk styre for godt.
Gustav Vasa  Gift med :  Katarina av Sachsen- Lauenburg  Margaretha Lejonhufvud Katarina Stenbock	1523-1560	Flyktet til Dalarne etter blodbadet og prøvde for-gjeves å reise opprør. Var på vei til Norge da dalafolket, forbitret over en ny skatt, innhentet ham og tok ham til fører. Ble valgt til riksforstander 1521 og konge 1523, men måtte flere ganger slå ned bondeopprør. På riksdagen 1527 i Västerås tvang han igjennom at en stor del av kirke- og klostergodset kom under kronen. Støttet reformasjonen og ble kirkens overhode, men nektet å la seg binde til noen fast kirkeorden. Fikk gjort arvelig  sin slekt ved riksdagen i Västerås 1544, dermed var valgkongedømme avskaffet.  Under sin lange regjeringstid fikk han orden på finansene og opprettet en stående hær og skapte en flåte. Fikk slutt på Lübecks innflytelse ved å kjempe på Christian III`s side i Grevefeiden.
Erik XIV, sønn av over og  Katarina av S-L  7 årskrigen	1560-1569	Under 7 årskrigen mot Danmark (1563-1570 ) vokste hans medfødte mistenksomhet og vendte seg mot adelen. I frykt for en sammensvergelse lot han en del adelsmenn fengsle i Uppsala og myrdet egenhendig Nils Sture og vakten på hans befaling, andre av fangene ( Sturemordene ). Hans yngre brødre Johan og Karl, reiste seg mot ham og fikk ham avsatt.
Johan III Vasa, sønn av G. V. og Margaretha.  Gift med :  Katarina Jagellonica av Polen	1569-1592	Utropt til konge etter sin brors fengsling , ga adelen stor makt. Sluttet fred med Danmark og sammen med Polen kjempet han mot Russland om de baltiske land og fikk beholde Estland. Sto katolikkene nær, men hans nye liturgi ( røda boken ) ble avvist.
Sigismund III Vasa,  sønn av  Johan III og Katarina	1592-1599	Konge av Polen 1587-1632. Oppdratt av faren til katolikk og sto hardt i mot reformasjonen. Over- lot styret i Sverige til farbroren, men de ble senere fiender og Sigismund ble avsatt 1599 etter å ha tapt ved Stångebro 1598.
Karl IX Vasa,  yngste sønn til  G.V. og Margaretha.  Gift med :  Maria av Pfalz Kristina av Holstein-Gottorp	1604-1611	Hertug av Södermannland, Närke og Värmland. Tok styret sammen med Riksrådet da Sigismund var i Polen og fikk på kirkemøtet i Uppsala erklært all katolsk og kalvinistisk vranglære for ulovlig. Fikk riksdagens støtte mot høyadelen og ble ut-nevnt til riksforstander. Holdt et blodig oppgjør med sine motstandere både i Finland og Sverige. Tok kongsnavn 1604 da Sigismunds bror hadde gitt avkall på tronen. Lot seg krone 1607.  Karl ble opptatt med krigene mot Polen, Russland og Danmark-Norge ( Kalmarkrigen ).
Gustav II Adolf,  sønn av over  og Kristina.  Gift med : Maria Eleonora av Brandenburg  30. årskrigen starter.	1611-1632	I Kalmarkrigen inntok han Kristianopel og tok over etter sin fars død regjeringen, bare 16 år gammel, som myndig. Gustav II Adolf er den største kongeskikkelse i Sveriges historie og en genial feltherre. Han levde størstedelen av sitt liv på krigsfot og gjorde Sverige til den ledende makt i Europa ikke bare i kraft av landevinninger, men kanskje vel så mye i kvalitet på hær og utstyr. Han erobret i tur og orden Kexholms len  ( Finland strakk seg helt til Ladoga), Ingermannland, Livland, trengte inn i Kurland og Litauen, tok Pommern og rykket inn i Sachsen, Franken og tok München. I et avgjørende slag mot Wallenstein, falt han ved Lützen 6. nov. 1632, uten at svenskene måtte vike på valplassen.  Innenriks fikk han gjennomført flere reformer;  riks dagen med oppdeling i fire stender 1617, organisering av adelen ved riddarhusordningen 1626. Allerede 1614 opprettet han Svea hovrett. Bergverksdriften gjorde store framskritt, og i handelspolitikken fulgte han merkantilismens prinsipper.
Kristina Augusta,  datter til over  1626-1689	1632-1654	Overtok 18 år gammel styret etter formynderen Axel Oxenstierna. Arvet tredveårskrigen etter sin far med sviktende inntekter for staten og økonomisk krise som følge. Prøvde å samle mer makt i sin hånd mot riksrådet og adelens ønske. De lavere stender støttet henne og riksrådet måtte gi avkall på den dominerende stilling den hadde under formynderstyret.  Gikk over til katolisismen, ga avkall på tronen og flyttet utenlands.
Karl X Gustav, sønn av  pfalzgrev Johan Kasimir og Katarina, datter til Karl IX  1622-1660	1654-1660	Utmerket seg i tredveårskrigen, valgt til tronfølger 1649 og ble kronet samme dag som Kristina ned- la embedet. Gikk til krig mot Polen og Russland  1655 og inntok Warszawa 1656. Danmark-Norge erklærte krig 1657 og etter ilmarsj inntok han Frederiksodde, gikk over Bæltene og tvang 26.feb 1658 ved freden i Roskilde Frederik III til å avstå Trondhjem, Båhuslen, Skåne, Halland, Blekinge og Bornholm. Han prøvde å gjøre det helt av med det danske kongerike ved å storme København, dette mislyktes og Norge fikk igjen Trondhjem og Danmark Bornholm.
Karl XI,  sønn av over  1655-1697  Gift med : Ulrika Eleonora, datter til Frederik III  Eneveldet innføres 1682.	1660-1697	Hadde sin store del for seieren i den skånske krig og fikk til et forbund med Danmark etter freden.  Gjenreiste finansene med en omfattende "reduksjon" og riksdagen vedtok 1680 at formynderstyret fra 1660 skulle stilles til ansvar for sin forvaltning.  Dette var en reaksjon på den subsidiepolitikk som hadde ført Sverige inn i krigen på Frankrikes side.  Utnyttet også den dårlige stemningen mot høyadelen og fikk riksrådet gjort om til "det kongelige råd" og riksdagen la lovgivingen i kongens hender.  Kongen var blitt eneveldig.
Karl XII, sønn av over  1682-1718  Den store nordiske krig.  Slutt på eneveldet.	1697-1718	Tok straks kommandoen da den store nordiske krig brøt ut 1700, var borte fra landet til 1715 og så aldri hovedstaden igjen. Tross alle seire og vunnede slag var det slutt med Sverige som stor- makt da han falt ved Fredriksten festning 1718. I forvirringen som fulgte og da han var barnløs, ble det slutt på eneveldet og all makt ble hos riks- dagen og riksrådet.
Ulrika Eleonora,  datter til  Karl XI  1688-1741	1717-1720	Overtok styret da broren døde, overdro det til sin mann Fredrik I 1720.
Fredrik I,  sønn av grev  Karl av Hessen-Kassel  1676-1751  Gift med over	1720-1751	Ble øverstkommanderende for hæren da Karl XII døde. Levde et lettsindig og utsvevende liv og makten gled etterhvert over til riksrådet.
Adolf Fredrik, sønn av  Christian August av Holsten-Gottorp.  1710-1771  Gift med Lovisa Ulrika, datter  av Fredrik Wilhelm I	1751-1771	Biskop i Lübeck 1727, valgt til tronfølger 1743.  Under hans regjeringstid foregikk partistriden mellom " hattene" og" luene" og selv ble han redusert til en skyggekonge.  Uheldige kriger med Preussen og Russland førte til landavståelser i Finland, finansielt sammenbrudd og  hungersnød.
Gustav III sønn til over  1746-1792  Gift med Sofia Magdalena av Danmark  Nytt enevelde.	1771-1792	Gjennomførte statskupp med gardens hjelp og  forkynte for stendene en regjeringsform som la regjeringen i kongens hånd. Fikk motstand fra adelen og den bredte seg ved hans lettsindige forvaltning av rikets midler. Førte til å begynne med en forsiktig utenrikspolitikk, men forlot denne og gikk til krig mot Russland1788. Dette førte til fullt mytteri av adelen, hvori Gustav foretok et nytt statskupp og gjorde kongemakten eneveldig.  Krigen endte 1789 etter svensk sjøseier ved  Svensksund uten landavståelser. Han grunnla Svenska akademien og operaen, støttet kunst og tidens diktere. Ble skutt under en maskerade i operaen 16.mars 1792 av kaptein Anckarström.
Gustav IV Adolf, sønn av over  1778-1837  Gift med Fredrika av Baden	1792-1809	Hadde farbroren hertug Karl som formynder til han overtok selv 1796. Vant folks aktelse med sin sparsommelige og ordentlige livsførsel, men han var også stivsinnet, sneversynt og fanatisk. Sluttet seg til koalisjonen mot Napoleon 1805, noe som fikk fatale følger. Felttoget til Pommern som han ledet var en fiasko og etter freden i Tilsit, fikk han krig med både Russland og Danmark. Russland angrep Finland og landet måtte rømmes, samtidig som et dansk-fransk angrep truet. Hele Sveriges eksistens sto på spill, uten at han ville gjøre inn rømmelser eller skifte system. Da han fornyet avtalen med England ble han styrtet ved en militær-oppstand, ledet av G. Adlersparre, avsatt og landsforvist.  Døde i St.Gallen i små kår.
Karl XIII, sønn av Adolf Fredrik og Lovisa Ulrika  1748-1818	1809-1818	Hertug av Södermannland, valgt til konge av riks- dagen som samtidig ga landet en ny forfatning som sto til 1970. Riksdagen valgte 1810 den franske marskalk Jean Bernadotte til kronprins under navnet Karl Johan, og da kongen hverken hadde lyst heller evner til å styre, overlot han regjeringen til kronprinsen da han ankom landet.
Karl XIV Johan  1763-1844  Gift med Desideira	1818-1844	Tok 1812 parti for tsaren i konflikten med Napoleon og sluttet forbund med Russland, Preussen og England året etter og fikk løfte om Norge. Ved felttoget til Tyskland hadde han selv kommandoen og etter sluttkampene ved Leipzig rykket han inn i Holstein, tvang 14. jan. 1814 den danske konge Frederik VI til å avstå Norge. Fikk en sterk opposisjon mot seg for sitt " allena- styrende" og krav om å ta mer hensyn til folke-viljen og til å oppløse stenderinndelingen.
Oscar I, sønn av over  1799-1859  Gift med Josephine Beauharnais  prinsesse av Leuchtenberg	1844-1859	Omdannet regjeringen i mer liberal retning og en del reformer ble gjennomført, som en mer human fengsellov, "fattigvård", lik arverett for kvinner og menn.
Karl XV, sønn av over  1826-1872  Gift med Louise av Nederland	1859-1872	Reformarbeidet i mer liberal retning fortsatte med ny lov om lokalt selvstyre nærmest mot kongens vilje. Drømte om å forene norden under dynastiet Bernadotte og gjorde en reise til Paris og London 1861 for å få vestmaktenes støtte til en nordisk union.
Oscar II, sønn av Oscar I  1829-1907  Gift med Sophie av Nassau  Norge ut av unionen.	1872-1907	Prins, hertug av Östergötland, Sveriges og Norges konge, kronet i Trondhjem 1873. Foretok flere lange reiser i Norge, bl.a. nordover helt til den russiske grense før kroningen. Overholdt også som den første av de svensk-norske konger den norske grunnlovs påbud om opphold i landet hvert år. I Norge ble hans regjeringstid preget av kraftige politiske kamper der han tok de konservatives parti. Hadde ikke Sveriges støtte i kampen og måtte godta det parlamentariske system. I sine siste år var han lange tider syk og måtte overlate regjeringen til kronprins Gustav.
Gustav V,  sønn av over  1858-1950  Gift med Victoria av Baden	1907-1950	Hertug av Värmland, Sveriges og Norges kronprins 1872. Erklært myndig på sin 18. årsdag i et sammensatt svensk-norsk statsråd. Visekonge i Norge 1884 og general i begge armèer 1898. Under kongens sykdom ble det hans oppgave å lede de vanskelige forhandlinger i 1905 om oppløsningen av unionen.  Tok valgspråket :" Med folket för fosterlandet "  da han tiltrådde ved kongens død 1907. Unnlot å la seg krone, innførte et enklere levesett ved hoffet.  Den av de svenske konger med lengst styretid.
Gustav VI Adolf, sønn av over  1882-1973  Gift med :  Margareta av Connaught Lady Louise av Mountbatten	1950-1973	Studerte ved Uppsala og Oslo universiteter, tok offisereksamen 1902, formann i Svenska orient-selskap etter opprettelsen 1921 og preses i Vitterhetsakademien1945-1950.  Habil idretts - mann og formann i Riksidrotts- förbundet 1903- 1933.  Tok valgspråket :" Plikten framför alt " da han ble konge og dette gjalt i hele hans levesett.
Karl XVI Gustav,	1973-