Den store nordiske krig

Danmarks allierte :

August II, konge av Polen og kurfyrste av Sachsen

Tsar Peter den store av Russland.

England - Hannover

Preussen

Krigen begynte med at August uten krigserklæring gjorde et mislykket angrep på Riga feb.1700 etter at Frederik IV av Danmark, tsaren og August hadde avtalt en felles aksjon mot Sverige.
Fra dansk side begynte krigen med en ekspedisjon mot Frederik IV av Gottorp, men allerede i aug. tvang
svenskene, etter landgang på Sjælland, Danmark til fredsslutning i Travental.
I jan. 1701 knuste Karl XII en mangedobbelt russisk styrke som hadde beleiret Narva etterfulgt av et 6 års felttog i Polen og Sachsen som hører til en av de store ærefulle bragder i svensk historie. I 1706 måtte August ved freden i Altranstädt gi avkall på Polens trone. Samtidig med dette felttoget hadde russerne satt seg fast i østersjøprovinsene og på sensommeren 1707 startet Karl marsjen mot Moskva, men ble tvunget til å legge kursen lenger syd enn planlagt og fikk hard medfart ikke minst takket være en usedvanlig streng vinter.
I slaget ved Poltava 28. juni 1707, hvor Karl  ikke førte kommandoen selv, led den svenske hær et nederlag som regnes som slutten på Sveriges stormaktstid. Karl flyktet til Tyrkia og ble der helt til 1714 uten å oppnå det forbund med Tyrkia som han hadde tatt sikte på.
Etter Poltava gikk Polen og Danmark inn i krigen igjen, men et dansk innfall inn i Skåne ble slått tilbake av M. Stenbock, dog endte hans felttog i det nordlige Tyskland  1713 med overgivelse til danskene. Preussen og England - Hannover satte seg fast i Sveriges tyske besittelser.
Russland fullførte erobringen av østersjøprovinsene 1710 og hadde tatt hele Finland 1714.
Da Karl kom tilbake, satte han alle Sveriges hjelpemidler inn i krigen igjen og i 1716 angrep han Fredriksten og Akershus, men med utilstrekkelige stridsmidler (Tordenskiold hadde tilintetgjort en svensk transportflåte med beleiringsskyts i Dynekilen), og trakk seg tilbake igjen. Han kom 1718 sterkere tilbake, og Armfeldt rykket inn i Trøndelag. Fredriksten sto for fall da han falt for en kule fra festningen eller fra de svenske stillinger.
Tordenskiold ble i des.1718 utnevnt til kontreadmiral og hadde kommandoen over eskadren som angrep og blokkerte Gøteborg, og i juli angrep Marstrand, ødela en svensk flåteavdeling og fikk Karlsten festning til å kapitulere. Store krigsforråd falt i Tordenskiolds hender og han ble utnevnt til viseadmiral.
I 1719 fikk Sverige fred med England-Hannover mot å avstå Bremen og Verden, 1720 med Preussen, som fikk den sørlige delen av For-Pommern; samme år med Danmark mot å avgi den gottorpske del av Slesvig og oppgi krav om tollfrihet i Øresund. Hva sjøkrigen angår, ble det fra danskenes side utkjempet en rekke dristige slag og foretatt mange  taktiske manøvre som forandret krigens gang og kanskje også dens utgang.
Med Russland, som  herjet og brannskattet byer og gårdsbruk på den svenske østkysten fra Norrkøping til Piteå, fikk ikke svenskene fred før i 1721 og ved freden i Nyborg s.å. måtte Sverige avstå Livland, Estland. Ingermannland, Dagø, Øsel og Øst- Karelen med Viborg.
Sveriges tid som stormakt var over.

Home