Svolder.

 

Hvor var Svolder ?

 

 

Snorre skriver i sagaen om Olav Tryggvason avsnitt 100 : 

 
Home
"Det kom et rykte til Vendland om at Svein danekonge hadde hær ute, og snart tok folk til å mumle om at det  visst var kong Olav Svein ville møte. Men Sigvalde jarl sa til kongen: " Kong Svein kan ikke tenke på å legge til kamp med deg med bare danehæren, så stor hær som du har. Men hvis du har noen mistanke om at det skulle være ufred i vente for deg, så skal jeg følge deg med min flokk, og hittil har det alltid gått for å være styrke i det at jomsvikingene fulgte en høvding. Jeg skal gi deg elleve skip med godt mannskap".  Kongen tok imot tilbudet. Det var liten, men stø og god vind.
Nå lot kongen flåten løse og blåste til bortferd, og så heiste folk seil. Alle småskipene gikk fortere enn de andre, og seilte i forvegen ut til havs. Jarlen seilte inn til kongsskipet, han ropte til det, og sa kongen skulle seile etter ham. "Jeg vet best hvor sunda er dypest mellom øyene", sa han " og det kommer du til å trenge med de store skipene". Så seilte jarlen først med sine skip, det var elleve av dem, og kongen seilte etter ham med storskipene sine.Han hadde også elleve skip der, hele resten av hæren hadde seilt ut på havet. Da Sigvalde jarl seilte inn mot Svolder, kom det ei skute roende ut til ham. Der sa de til jarlen at hæren til danekongen lå i havna foran dem. Da lot Sigvalde jarl seilene falle og rodde inn under øya."
 

Kommentarer:

Utrolig. Hvor sannsynlig er dette ? Hvorfor spre hæren når ryktene fortalte at fientlig hær var ute ? Hvorfor seile gjennom trange sund når strake kursen til Øresund går over åpent farvann ?

Hadde Ormen lange kjørt på grunn eller hatt problemer i den vanlige skipsleia på veien ned til Vendland og av den grunn lot seg lede av Sigvalde jarl til å følge en annen kurs ? Den østlige, mellom fastlandet og Wolin ?

I avsnitt 99 sier Snorre at danehæren kom østfra og skulle møte hæren til Eirik jarl øst under Vendland, og vente på kong Olav ved den øya som het Svolder. Les Halldor Ukristne.

Skule Torsteinsson|  |Hallfred Vandrædaskald

Var  Svolder på eller ved det nåværende Wolin ?

Er det noen som har synspunkter herom vil jeg gjerne høre fra dere. Send meg en mail og hvis det er kjøtt på beinet vil jeg sette det inn under denne tekst.

                   

 

 
 
 
 
 

Det har kommet mail fra : Frank Strype

som skriver :

Beklager at jeg kaster meg inn i denne seriøse historiske problematikk. Jeg har i flere år vært i forbindelse med byen Greifswald i Mecklenburg-Vorpommern. Min arbeidsgiver Hamar kommune er vennskapsby med Greifswald, og vi har et utstrakt samarbeide med universitetet i Greifswald.
I mange samtaler med historikere knyttet til Ernst-Mortitz- Arndt-Univeristät- Greifswald har jeg fått en forståelse av at Svolder er det som i dag heter Greifswalder Oi, som ligger ute i bukten utenfor Greifswald. Jeg har forsøkt å se på Østersjøen med Rügen og Stralsund og det som dengang het Vendland.Jeg tror historikerne der nede har et poeng. Greifswalder Oi (Insel) ligger slik at Olav kunne ha kommet dit etter sine oppdrag i Vendland. Og de andre kunne ha kommet gjennom Stralsund og noen nord om Rügen for å sikre at Olav ikke unslapp.

I ydmykhet for dere som arbeider seriøst med dette skriver jeg:

Med hilsen
Frank Strype
Prosjektlede Hamar kommune.
 

Vi takker Frank for et meget interessant innlegg.
 Det går jo ikke på tvers av det skaldene har skrevet og gir også langt på vei mening til Sigvalde jarl og trange sund.
--
 
Fra Claes Hjelm :
Undertecknad är ofta sommarturist på den lilla ön SEJERÖ i Bjergsted
komune Nordvestsjällands amt i Danmark.
Denna sommar hörde jag för första gången teorin om att slaget skulle ägt
rum utanför
denna ö, där Olov Skötkonung Erik Jarl och Sven Tveskägg höll det breda
sundet mellan Samsö och Själland under uppsikt efter Olav Tryggvason,
från öns dåvarande höga men skyddade punkt Svaleklint(Svale=Svolder på
fornnordiska?)
Efter segern över Olav skule ön fått namnet Sejerö= Segerö.
Denna version sägs vara ifrån en dansk militärexpert på gamla sjöslag!
Teorin är väl så god som någon av de andra som presenterats, tycker jag.

Hälsningar och hör gärna av Er!
 

Vi takker Claes for innlegget og teorien.


Er det flere teorier eller kommentarer der ute ?

--


Fra Kjell Høgseth har vi fått følgende mail :

SVOLDER .

                Olav Tryggvason med sitt følge hadde vært på besøk i de trakter han hadde vært som barn hos Venderne /Jomsvikingene ,og for å komme til Jomsborgen måtte han seile inn sundet ved halvøya Wolin ,men dette hadde ingenting med Svolder egentlig å gjøre. På hjemturen derimot seilte han med kurs for Norge, og kom på vestsida av øya Greifwalder Oie ,en liten øy mellom Rügen og Peenemünde / Oder .Denne øya het den gang Svolder ,se kilde under .  Øya er kun ca 1 km lang og enda smalere . Fiendehæren som ifølge sagaen bestod av 80 skip ; 60 tilhørend Svein Tjugeskjegg (Danmark) , 15 Olav Sveakonge (Sverige) ,og 5 skip Erik Jarl (Norge) bl.a med skipet Jernbarden med forsterket baug. Alle skip lå i skjul klar til angrep på baksiden, dvs østsiden av øya . . Olav Tryggvason var da 36 år gammel ,og slaget stod den 9 september år 1000. Slagstedet antas å være fra 1 til 3 km utenfor Greifenwald's Oie's nordvestre punkt . Slaget skildres i detalj i nedenstående kilde .
 

Les Illustreret Norges Historie fra år 1885 bind 1 side 457-464 .
Jeg har historieverket komplett

Hilsen Kjell Høgseth
gkhoegs@online.no .
Raufoss Norge .

Vi takker for interessen og det overbevisende innlegget til Kjell som sterkt underbygger teorien til Frank om hvor Svolder lå. Kan vi slutte oss til disse to som det mest sannsynlige og troverdige, eller er det flere teorier eller meninger derute? Vi ser bort fra Per Linge og plassering av Svolder nord for Danmark; det blir for søkt.
--

Fra Robert Østgård :

Hr Strype fra Hamar har helt rett!  Navnet ligger jo inne i det nåværende tyske GreifSVÄLDER Oie = øya utenfor skogen hvor Greifene holder til (mytologisk gribb m/dyrekropp.  Bl.a. i byvåpnet til Greifswald).
Jeg har forsket på dette i 4-5 år og skrevet bok som enda ikke er utgitt.  Jeg er tidligere offiser med gode kontakter i Tyskland - nå også ex DDR.
Det har jo ikke i løpet av de siste 80 år ikke vært politisk/militært mulig å undersøke dette området - utenfor Peenemünde.  Jeg har beintråkket hele området rundt Rügen, Usedom og Wolin på polsk side, men ble ranet der så alle fotos og videos er fortsatt i Polen?
Siden jeg er mye mere militærstrateg enn historiker, har jeg sett på Olavs muligheter for å unnslippe blokaden utenfor Oder, og måtte gå innsida (mellom Usedom og fastlandet) og kom ut i "åpent" farvann innafor Svolder!  Resten er også en roman av Snorre - som igjen er et plagiat av Bibelens historie om Moses.
Vennlig hilsen Robert Østgård.
 
Vi takker Robert for interessen og et sterkt innlegg.
--

    Torodd Lie kommer med en utførlig og meget interessant  teori om Svolders plassering.
 Dette kjøpes tvert.
 Hva angår Linges teorier, synes disse noe sære og vil bli forbigått uten kommentarer.

Jeg er enig med de fleste i at Greifswalder Oie, mellom Usedom og Rügen, kan være sagaens Svolder. Det meste passer med sagaens beskrivelse. Dette er ingen ny teori da P.A. Munch i sin Norgeshistorie fra 1800-tallet holdt Greifswalder Oie som den mest sannsynlige av tre mindre øyer i området. Per Linge hevder i sin bok 'Fra Ragnarokk til slaget ved Svolder' at han kjenner alle Svolderteorier, men hopper lekende lett over P.A. Munchs formodning. Som østfolding var det lett å bli fasinert av Linges påstand om at slagstedet lå ved Svalerødkilen, utenfor Svinesund, og han har klart å overbevise flere. Imidlertid er boken befengt med feil og antagelser som det trenges en bok for å kunne imøtegå. (Holder på med en slik.) Det som undergraver Linges teori og bestyrker Munchs, er avstanden mellom Vendland og Svalerød, samt det faktum at Olav Trygvassons flåte måtte opp blant de danske øyer for å komme hjem. Olav Trygvasson var nok like interessert i makten over Danmark, som Svend Tjugeskjegg var lite lysten på å miste den. Kontrollen med det danske farvannet var viktig for Østersjøhandelen. I det øyeblikk Olav Trygvassons  flåte nådde Sjælland kunne hele Danmark være truet. Dette skjønte nok både Olav og Svend. For Svend ville det være maktpåliggende å hindre Olav i å komme så langt. Dermed ble det viktig å lure Olav i en felle så snart som mulig, ved å få splittet flåten hans på et tidlig stadium. Til dette fikk han hjelp av Sigvalde Jarl. Fra Vendland hadde Olav valget mellom å seile gjennom Øresund eller Storebælt for å sikre Sjælland, og så å samle flåten på nordsiden av Sjælland. En slik mulighet kan være årsaken til at en del av flåten seilte før Olavs skip. Vurdert ut fra seilingstider og i hvilket sund man kunne forvente å møte sterkest motstand, ligger det en kime til forklaring i avstanden mellom de to delene av flåten. Alternativet kan være at de skulle samles syd for Sjælland, f.x. ved Møn som er lett synlig fra havet, for å rekognosere derfra hvilket sund man burde velge, og kanskje finne ut hvor fiendens flåte ventet. I et slikt scenario ville det fort bli en katastrofe for Svend om han valgte feil sund for et overfall, og derfor måtte han slå til så tidlig som mulig. Dersom han med Sigvalde Jarls hjelp kunne få splittet Olavs flåte før avseiling, vil Svolder (Greifswalder Oie) bli et naturlig sted å lage en 'felle'. Snorre gir oss lite eller intet detaljert innblikk i samtalene mellom Sigvalde og Olav, men om Sigvalde forstod at Olav vurderte å splitte flåten for å komme forbi Sjælland på en gunstig måte, kunne han påvirke Olav slik at dette ble gjort før Svolder med tanke på en samling under Møn. Distansen mellom Vendland og Møn vil fint kunne seiles på en dag, og innen solefall ville man kunne forberede rekognoseringen rundt øye. Dersom Svend styrker skulle være i nærheten, ville det være en fordel at så mange og sterke skip som mulig var med i den delen som seilte først. Det er ikke vanskelig å tenke seg enkeltpunkter i Sigvaldes argumentasjon ovenfor Olav. De var krigere med forstand på å utnytte terreng og farvann til sin fordel. Sigvalde lovet dessuten Olav at han med sine skip skulle kjempe på kongens side om det kom til kamp. Sigvalde gikk ikke inn i slaget før det i realiteten var avgjort. Olav stolte altså for mye på det hellet hans nye tro skulle gi ham, samt at den gamle svogeren Sigvalde ville hjelpe om det kom til strid. Bortsett fra at navnelikhet og beskrivelsen for øvrig passer på dagens Greifswalder Oie så tror jeg nøkkelen til svaret på hvor sagaens Svolder lå, er det taktiske spillet om Sjælland. Dessverre har vi ingen loggbøker eller referater fra Olav eller Svends 'krigsrom' som forteller oss om hvorledes de to tenkte. Vi kan egentlig bare gjette og studere kartet, og se at Sjælland ligger som en sperre, eller festning, mellom to sund hvorav Olav måtte gjennom et for å komme nordover. For Svend ville det bli skjebnesvangert om han ventet med flåten i 'feil' sund. Det er usannsynlig at Svend ville seile med hele den allierte flåte så langt nord som til Svalerød, om han så en mulighet til å overrumple Olav tidligere. Vi var langt ut på høsten, og risikoen for forlis langs Bohuskysten var stor når høststormene satte inn. Dessuten hadde Svends mannskap sikkert gårder med åkrer som de trengte å se til. Han kunne risikere mytteri dersom han presset de til å seile langt mot nord for å sloss, og kanskje risikere forlis og drukningsdød på hjemreisen. Svends mulighet lå i å slå til så tidlig som mulig. Og det var det han gjorde. Makten i Danmark og dermed over hele Norden lå i potten for det kommende slaget. Det skjønte de fleste. Noen hevder at det skal ha vært viktig for Svend å kunne slå Olav i nøytralt farvann, helst ikke så langt fra Danmark. Også i det henseende passer beliggenheten for Greifswalder Oie med sagaens Svolder. Dessverre kan ingen i dag med sikkerhet bevise hvor Svolder lå, slik Linge hevder han har gjort. Det hele koker ned til hvilken teori som er den mest sannsynlige. Selv om krigskunsten har endret seg mye på 1000 år, så er tross alt de taktiske og strategiske vurderingene avhengig av det området man kjempet om uansett våpen. Sånn sett er det ikke så mye som har endret seg siden vikingtiden. Øresundtollen ble en viktig inntektskilde for danske konger i århundrer, til langt inn på 1800-tallet. De danske farvann var også viktig for NATO med tanke på å holde øye med skip fra Warsawa-paktens bevegelser.
 
 
Torodd Lie, Sarpsborg 3/12-04
 
torodd.lie@sensewave.com