Fram gjennom uvær førte
han den brede flåten,
det spydvær Gondul reiste.
Han spilte ikke tida.
Han bar skjold til striden,
heiste Hedins kampseil,
kongers lyst til kappleik
kunne slik han stille.Neppe noen nekter
nok av piler suste.
I valkyrjenes uvær
tørstet ikke ravnen.
Når han skaket skjoldet
skvatt det piler fra det,
fredløse menns fiende
frelste modig livet.Mang en kamp ble kjempet
førenn krigeren sørpå
vant seg land og rike.
Rådende guder hjalp ham.Håkon hevner faren.
Her jeg nevner hevnen
høvdingen tok for faren
larmende drog han sverdet;
denne dåd må prises.Våpen dreiv som skurer,
skylte over hæren,
kampglad økte jarlen
kraftig Odins følge.
Iskald sverdstorm reiste
han som sjøhester temte,
Odins uvær livet
ofte tok av bønder.Grjotgards fall.
Jarlen slo med hjelmhagl
fiender i hjel. Kvadet
vokser voldsomt for meg,
et vell av Odinsmjøden.Den gang i våpenskuren
stupte, ramt av sverdlyn,
tre sønner av jarler.
Glans står av folkets hjelper.Han som silkebandet
bærer om sin panne
tok under seg sju fylker
Det var fryd for landet.Håkon ga ordre om å holde hovene vedlike.
Hærens kloke herre
lot de herjede hovsland
som Tor eide, atter
aktes som guders templer,
Sjøl en Tor bak skjoldet,
førte han over sjøen
til jotners vei kampens
ulv. Ham guder styrer.Og de nyttige æser
atter kommer til bloting,
mektig stridsmann øker
slik sin egen heder.
Nå gror det igjen på jorda.
Atter gavmild herre
lar skjoldbærende hærmenn
få søke guders templer.Alt nordafor Viken
ligger nå under jarlen.
Vidt går Håkons rike,
vunnet med hærskjoldet.Mere hendte. Mørers
mektige verge gjorde,
lysten på strid, utferd
nordfra til Sogn med hæren.
Fra fire folkland kom de,
fulgte ham til kampen.
Slik brukte han sverdet,
sloss for hele folket.Og til møtet suste
sju jarler med fyrsten,
rente på myke vannski
i ravners sultne følge.
Hele Norge gav gjenklang
da heltene støtte sammen
til sverdkrig.Utfor neset
lå nok av lik og rekte.Håkon la til strid mot Ragnfrød inne i Sogn.
Venders fiende voldte
vidspurt mannefall siden
i den neste striden.
Sjøl han stred som hardest.
Sverdene skreik som hekser,
høvdingen snudde skipet,
ytterst i fylket la han
la han til land med havhesten.Kvass var kampen innen
likgribbene klemte
tre hundre mann i klørne,
dit dreiv dem kraftig kjempe.
Seierrik herre kunne
kjempende gå derfra
over sjøfolks hoder.
Slikt har folket gagn av.Om forsvaret av Danevirke mot keiser Otto
Skipskjølene ilte
under kjempen nordfra,
sør til Danmark rente
øykene, slikt kan hende.
Med redselshjelm på hodet
søkte horders herre,
Dovre-drotten, dengang
danske konger møte.Om gavmilde konge
for mørke skogmarker
ville friste jarlen
som kom i frost nordfra;
fyrsten bad den sterke
brynjekledde stridsmann
verge Virket mot de
veldige skjoldkjemper.Så djervt han enn stridde,
spydslyngeren, mot dem,
var det ikke grei framgang
å gå mot hæren deres,
da frankerkongen sørfra
i frisers og venders følge
kom til strid og krevde
kamp av flåtens fører.Luende sverd larmet
der Odins leikesveiner
la skjoldene sammen,
ørners venn gikk mot odder.
Sjøhelten fikk drevet
sakserne på flukten,
fyrsten og hans følge
verget Virket mot fienden.
Med hærskjold på veg nordover gjennom Götaland landvegen til Trondheimen.
Han som flyktninger felte
frittet og blotet guder,
fikk vite tid for kampen,
var venn av valkyrjer.
Ramme ravner så han,
da bød han raskt til striden.
Laut-teinene hjalp ham
tyne livet av gøter.Der hvor aldri hærskjold
herjet før, kom jarlen;
satte ting med sverdet,
det slo flammer av skjoldet.
Så langt har ingen båret
skjoldene opp fra sjøen,
gramen bar dem fra skipet
gjennom hele Götaland.Hauger av lik stablet
stridsmannen opp på vollen,
æsers ætling seiret,
Odin fikk de falne.
Hvem tviler på guders styre
når han kan tyne konger?
Sterke makter, sier jeg,
styrker Håkons rike.
Håkon jarl hadde seksten jarler under seg.
Hvor i verden ellers
vet man at én jorddrott
har land som seksten jarler?
Slikt hæren lenge minnes.
Derfor rider et rykte
om rask leik med våpen,
leikt av gavmild fyrste,
mot fire verdenshjørner.
----
Home
