* En gang sent i 1996 dukket han opp avmagret og sulten. Hadde rømt hjemmefra, ribbet for all ære etter å ha blitt kastrert. Plasskommandanten tok seg av ham og ga ham mat. Siden har han holdt seg her og kommer inn når han er sulten, stort sett tre ganger i døgnet. Storeter. Vil ikke være inne annet enn i ruskevær eller sprengkulde. Tåler ikke unger og er meget skeptisk til fremmede, piler til døra hvis det er noen som banker på.
Er ikke sikker på opphavet, men mistenker katta til Birger for å være faderen, derav etternavnet. Tittelen synes jeg passer bra for han regjerer med hard hånd innenfor sitt revir, ikke ei mus hverken å se eller høre. Klørne er de lengste jeg har sett på noen katt, skikkelig morderverktøy. En gang tok han livet av en annen katt, en uvelkommen inntrenger innenfor hans domene. Liker ikke at han tar småfugl og irettesatte ham en gang jeg tok ham på fersken. Vet ikke om han skjønte det, men har ikke sett at han har tatt noen siden og har heller ikke funnet fjær eller andre rester. Prøver å ta noen bilder av ham som jeg kommer til å sette inn under teksten her ( ikke den letteste oppgave, blir ikke stående rolig ).
Aftensmaten fortæres
Er bare inne for å inspisere jeg.
|
Uff, så våt etter å ha ligget i graset
Er det noe mat her mon tro? |
Plasskommananten gikk på butikken påskeaften i 1998. Pus fulgte med ned i oppkjørselen og satte seg og ventet under ei furu der han hadde oversikten. På hjemveien fra butikken, stupte plasskommandanten og ble liggende; andre veifarende, deriblant en lege, prøvde med hjertemassasje inntil ambullansen kom. Etter å ha prøvd med hjertestarter, ble han erklært død.
Hver dag satt pus uder furua og ventet på en som aldri kom hjem. Jeg prøvde og lokke på ham og når han ble sulten nok, kom han og fikk mat. Siden ble jeg godkjent og matet ham daglig, og etterhvert ble vi gode kamerater. Den faste plassen under furua vek han ikke fra før etter 3 år, da ga han opp og beveget seg rundt på resten av eiendommen som før.
Før jul i 2006 lå han inne på sofaen og plutselig ville ut. Dagen etter var pus ikke å se og lokking var resultatløs. Samme høsten hadde jeg avtalt med min nevø om salg av eiendommen. I januar var salget i orden og jeg flyttet ut. På våren neste år skulle han rydde i traktorgarasjen og da fant han restene etter ham. Det var bare hårene igjen . Musa hadde spist ham rein, alt var borte. Han hadde gått ut for å dø samme dag han forsvant.
-----