Sakset fra Varingen 11 juni 1954.
Nei, nå skal vi plage åbbor`n guttær.
-------
Det var Lyder og Biggen og Bæla
ja sant og si så ble jeg forfæla
jeg hørte de kara var dratt av sted,
nemlig der han Valter brakk toa,
På sjølveste Stor-Hakloa!
---
Og kara gikk grytidlig søndagen fin,
det bleste litt kuling, men kjøla var linn!
Og Bæla gikk først og filma de andre
som begge hadde nok med å gå eller vandre!
Fra Nittedals kjøttgryter kjekke de gikk
og mente erstatning i åbbor`n de fikk.
Og Bæla var sprek, han rant som en hare,
og skia hans fløy over hardfrossen skare,
men etter gikk slitne og støle de to,
Lyder og Biggen, og smusla og lo!
De visste så væl det var ikke rå
for Bæla på Hakloa stille å stå!
og heise på pilken på rettelig vis
i solskinn og rimlig nordavindsbris.
Nei, han ville renne og hogge og banske
og høl over hele Hakloa sanke,
men fisk? Nei, åbbor`n er kar med forstand,
at Lyder og Biggen går an,
men Bæla da gett, han stanser ikke
så lenge at åbbor`n får snuse og kikke
på pilken og se om Bæla har dregg,
eller bare pilk med krokete egg!
---
Da Lyder og Bæla (forfatteren har sikkert ment Biggen) kom fram til vannet,
da så de at Bæla holdt på og blande
Solo og vann ifra Hedmarkspoteten
"Nå skal jeg lure`n skreik Bæla og lo,
jeg vil se om han tåler en dram eller to!"
Så slo han det ut i hølet og pilka
mens Lyder og Biggen hadde aua på stilka!
Men fisken kom ikke, den saken var grei,
nei, åbbor`n har ferie, det mener nå jeg,
sa Biggen og gjorde opp kaffebål.
Enig med deg, vi lyt ta det med tål!
sa`n Lyder og slanget seg nedpå.
Men rett som det var fikk Bæla et røkk!
Jeg går føre til Manntjern, og skriv det på trøkk:
Der tar jeg fisk som er voksen og svær,
jeg blåser full tusenbeinsåbbor`n her!
sa Bæla og slanget opp lia
med ryggsekk og kino og lettvint på skia.
Utpå dagen dro Lyder og Biggen på sporet
og da de kom fram, ja jeg håper du tror`e!
Da dansa han Bæla i Adams drakt,
mens storskogens tørrgran i flammer var brakt.
For saken var den at Bæla han plompa
til halsen i oset på Manntjern og dompa
i bånn før skia fikk feste og tak,
og da var det slett ingen liketil sak
for Bæla å komme seg opp på det tørre.
Kanhende han ikke likte det større
da Biggen ham spørre om åbbor`n var stor
altså den som i flir omkring beina hans for?
Da Bæla ble tørr han, så bar det til Stryken,
og da skal jeg si at gutta fikk fyken!
Ja, Lyder og Biggen, de kom ikke fram
for Bæla var uthvilt og bød på en dram!
SWå reiste de hjem, og den som var gla
var åbbor`n i Manntjern og Hakloa da!
For ingen med livet til dem måtte bøte
og derfor syns åbbor`n at maken til søte
og snille storfiskere aldri var gått
fra vanna i Nordmarka, stille, men brått!
---
Ja, nå har vel alle blitt rektig forfæla
av stubben om Lyder og Biggen og Bæla!
og åbbor`n som ingen av disse tre
hadde den lykke å fange og se!
G.G.
---