Kongerekken i Danmark

Home

Navn, tilnavn etc.	Tid	Anmerkninger
Skjold, sønn av Odin		Drottsete er Lejre på Sjælland
Frilleiv ( Fridleiv ) konge etter sin far
Frode Frilleivsson, konge etter sin far	0	Den gjæveste kongen i norderlanda, med størst rike og makt. Det var fred og gode tider og Frode fikk tidsepoken oppkalt etter seg i alle land med dansk tungemål. Frode omga seg med stort hoff og holdt store og gilde fester for storfolk fra fjern og nær. Kong Fjolne i Svitjod falt ned i et av de store mjødkarene og druknet under en av festene Frode hadde.

Rig	120
Danp Rigsson , konge etter sin far. Første som kalte seg konge. Danp var far til Drott som var gift med Domar i Svitjod.	150
Dan Danpsson den storlåtne, konge etter sin far.		Første kongen i Danmark som ble hauglagt.
Frode Dansson den storlåtne, konge etter sin far.		Hadde også tilnavnet den fredsomme og vi kan vel anta at han hadde det med å skryte eller overdrive litt.
Halvdan Frodesson, konge etter sin far.		Stor kriger og hærmann, fordrev kong Aun fra Uppsala og regjerte der i tjue år da han døde på sotteseng.
Fridleiv Frodesson, konge etter sin bror.		Intet er skrevet og vi kan vel regne med at han var ganske fredsommelig, regjerte i ca. tjue år.
Åle Fridleivsson den frøkne, konge etter sin far		Åle reiste med stor hær til Svitjod og fordrev Aun fra Uppsala og regjerte der i tjue år, da han ble drept av Starkad Gamle.

Frode den frøkne		Hjalp kong Egil i Uppsala å vinne tronen tilbake mot løfte om årlig skatt fra Svitjod. Dette løftet ble ikke holdt og Frode reiste med hæren, herjet og brente og tok stort hærfang i Svitjod.

Helge Halvdansson		Stor kriger og hærmann. Ektet sin egen datter Yrsa etter hærferd til Svitjod mot kong Adils. Helge døde på hærferd da sønnen Rolv var åtte år.
Rolv Helgesson Krake, konge etter sin far.

Ivar Halvdansson Vidfavne Vikingtiden starter	700	Konge i Skåne etter sin farbror Gudrød, erobret Svitjod, Danevelde, deler av Saks- land, landene øst for Østersjøen ( Østrike ) og femtedelen av England.

Godfred Danmark regnes for samlet.	799-810	Påbegynte Danevirke i forsvar mot Karl den store. Underla seg Venderne og sendte flåten til Friesland og lot den herje der, rykket selv fram med hæren til lands, men ble drept av en av sine egne menn.
Hemming, sønn til bror av Godfred	810-	Inngikk fred med Karl i 811, sørgrensen gikk da ved Eider
Harald Sigfredsson Klak	812-826	Konge i Jylland, far til Tyre Danmarksbot og Tyrne gift med kong Sigurd Hjort på Ringerike Måtte vike for Godfreds sønn Hårek, ble forvist fra landet og mottok len ved Weser av keiseren. Døde 840
Hårek Godfredsson den gamle, sønn til Godfred	826-854	Enekonge i Danmark
Hårek den yngre, konge etter sin far	854-870
Harde-Knut d.e.	870-
Gorm den gamle, sønn av Harde- Knut Drottsete : Jelling på Jylland	-950	Store erobringer fulgte i Gorms regjerings- tid, deriblant Danelagen i England.Gorm la drottsetet til Jelling på Jylland. Gift med Tyre Danmarksbot.
Harald Gormsson Blåtann, konge etter sin far	950-985	Regjerte sammen med Gorm den siste tiden faren levde, mest på keiser Ottos nåde. Otto angrep og ødela Danevirke 974 og bygde en borg på Eiderøya. Harald angrep og ødela borgen 983 og erobret landet ved Hedeby og ble kvitt det tyske åk. Bygde Jomsborg ved Odermunningen til forsvar mot venderne. Innsatte lendmenn i Norge til forsvar mot Gunnhildsønnene; Harald Grenske i Viken og Håkon jarl vest- og nordafjells
Svein Haraldsson Tjugeskjegg. ( Tveskæg ) Gift med Gunnhild, datter til kong Burislav	985-1014	Tiltvang seg makten fra sin far og fordrev ham fra riket. Seiret over Olav Tryggvesson i slaget ved Svolder år 1000 og hadde uinn- skrenket makt over det sørlige Norge . Seiret over Edmund Jernside 1013 og la under seg deler av Danelagen.
Harald Sveinsson, konge i Danmark etter sin far	1014-1018	Regjerte i farens navn mens han var på krigerferd til England og alene etter hans død. Hjalp sin bror med å vinne England.
Knut Sveinsson den mektige, konge i Danmark etter sin bror Danevelde på sitt største.	1018-1035	Seiret over Edmund Jernside i England 1016 og regjerte der uinnskrenket til 1035. Gjenvant makten i Norge 1028 og satte Håkon jarl til å styre, etter Håkons forlis og død ga han sin sønn Svein Alfivuson styret.
Hardeknut Knutsson, konge etter sin far	1035-1042	Mistet styret i England til sin bror Harald Harefot allerede 1035 og Norge til Magnus den gode samme år. Fikk igjen styret i England 1039 da Harald døde. Forlikte seg med Magnus !038, hvor de ble enige om at lengstlevende skulle arve begge riker.
Magnus Olavsson den gode, sønn til Olav den Hellige	1042-1047	Innsatte Svein Estridson som jarl, men ble sveket og holdt flere slag mot ham som Magnus vant. Magnus gjorde krav på Englands trone men oppga kravet. Døde på sotteseng.
Svein Estridsson ( Ulvsson ) Vandråd sønn til Ulf jarl og Estrid, datter til Svein Tjugeskjegg.	1047-1076	Hadde mange trefninger med Harald III Hardråde etter Magnus` død, men ble omsider anerkjent som konge. Svein innledet et samvirke med kirken som la grunnen for middelalderkongedømmet. Landet ble inndelt i bispedømmer. Alle hans fem sønner ble senere konger, en datter ble gift med Olav Kyrre.
Harald Sveinsson Hein, eldste sønn til Svein. Tilnavnet " Den bløte brynesten ".	1076-1080	Godmodig, lat og ettergivende, men fikk et godt ettermæle for gode lover.
Knut Sveinsson den hellige	1080-1086	Var på flere hærferder som ung, bl.a. til England og Estland. Valgt til konge etter broren. Myndig og viljesterk med store tanker om kongedømmets glans og kirkens rolle. Satte til side vedtatte lover og ville innføre tienden overalt, ble drept under et opprør av bøndene og deres høvdinger i St. Albans kirke i Odense. Kanonisert av paven i 1101.
Olav Sveinsson Hunger. Gift med Ingegjerd, datter til kong Harald Hardråde	1086-1094
Erik Sveinsson Eiegod, ( Egod ) uekte sønn til Svein Estridsson	1094-1104	Videreførte sin bror Knut`s arbeid med å styrke kongedømmet i pakt med kirken, men viste større måtehold enn ham og ble likt av folket. Trengte venderne tilbake og inntok Rügen. Meglet fred mellom Norge og Sverige i Konghelle i 1101. Grunnla erkebispestolen i Lund og fikk utskilt Danmark fra erkestiftet i Bremen. Reiste til Italia 1098 for å påvirke paven i spørsmålet om kanoniseringen av Knut. Døde på Kypros under en reise til det hellige land..
Nikolas ( Niels ) Sveinsson, yngste sønn til Svein.Gift med Margret Ingesdatter, ( Fredkulla )	1104-1134	Kom i strid med venderne og kongsemnet jarlen Knut Lavard. Tapte for Erik Emune ved Fodevik..
Harald Eriksson Kesja, uekte sønn til Erik Eiegod	1134-1135	Anerkjent som konge av sin farbror Niels. Drept av Erik Emune
Erik Eriksson Emune, uekte sønn av Erik Eiegod	1135-1137	Seilte med hæren til Norge i 1136 for å hjelpe Magnus Blinde mot Inge. Brente Hallvardskirken i Oslo, men måtte gjøre vendereis med uforrettet sak. Følte seg lurt og sveket av Magnus og de skiltes som uvenner.
Erik Lam, dattersønn til Erik Eiegod	1137-1146	Tapper, men lite handlekraftig, derav tilnavnet. Herjet i England, men la Danmark åpen for venderne som plyndret landet i hans fravær. Begunstiget kirken, men ble lei av å regjere og gikk i kloster i Odense 1146.
Svend Eriksson	1146-1157
Valdemar I den store, sønn til Knut Lavard og Ingelborg, datter til kong Harald Valdemarsson i Holmgard. Gift med Sofie, datter av fyrst Vladimir.	1157-1182	Valdemar fikk slutt på den mangeårige tronstriden, og vendernes herjinger. Dette innledet Danmarks andre storhetstid og en rekke borger ble bygd, Danevirke for- sterket og utvidet med teglsteinsmur.
Knut Valdemarsson	1182-1202	Ble som den første konge i Danmark kronet allerede 1170. Sammen med sin yngre bror slo han ned et opprør i Skåne og erobret nye landområder i s.ø.
Valdemar II Seier, bror til Knut. Gift med Dagmar av Bøhmen 1205 Bengjerd av Portugal 1214	1202-1241	La under seg Holstein, Hamburg og Lübeck. Erobret Estland 1220 etter flere "korstog" og foretok flere erobringstog til Østersjø landene. Ingen av erobringene ble etterfulgt av dansk bosetning og flere gikk tapt da han ble fanget av en av sine lendmenn 1223. Tok parti for baglerne i den norske tronstrid dog uten større kraft og engasjement. Den jyske lov og Danmarks jordebok med fortegnelser over konge- og krongods, bærer navn etter Valdemar.Sølibatet og tienden ble innført og trelldommen avskaffet.
Erik Plogpenning, eldste sønn av Valdemar II og Bengjerd	1241-1250	Prøvde å gjenerobre de tapte områder i sør, men ble hemmet av strid med sine yngre brødre Abel og Christoffer. Tok Rendsburg 1250 og ble etter megling av søsteren Sophie av Brandenburg forlikt med Abel. Forholdet vedble å være spent og under et besøk hos Abel, ble Erik tatt til fange og halshugd av en av Abels menn. Tilnavnet fikk han da han påla bøndene skatt av hver plog
Abel, nesteldste sønn av Valdemar og Bengjerd. Gift med Mechtilde, datter av Adolf IV av Holstein	1250-1252	Abel var innsatt av faren til hertug av Sønder- jylland i 1232 og med ekteskapet, som var inngått mot farens vilje, kom han i motsetningsforhold til Erik. Abel bedyret sin uskyld i Erik`s død og avla ed sammen med 24 av sine riddere herom. Abel ble valgt til konge og kronet sammen med sin dronning i Roskilde 1250. Led nederlag i angrepet på friserne og ble drept under flukt.
Christoffer I, yngste sønn av Valdemar og Bengjerd	1252-1259	Valgt til konge etter Abel`s død, men måtte kjempe mot hans sønn Valdemar som hadde støtte av de holstenske grever. Han hadde også strid mot Sverige og Norge. Måtte 1253 avstå Sønderjylland som len til Valdemar, som han inndro 1257 etter hans død. Døde plutselig i Ribe, etter sigende forgiftet av abbed Arnfast.
Erik Klipping, sønn av Christoffer og Margrete	1259-1286	Konge 10 år gammel,den første tid under Margrete`s formynderskap. Gikk til krig mot hertug Erik I av Sønderjylland, men led nederlag ved Lohede 1261 og tatt til fange. Satt i fangenskap 3 år i Tyskland; lyst i bann av paven 1266 for behandlingen av erkebiskop Jakob. Måtte gi den første danske håndfestning 1282 til stormennene og love årlige danehoff. Falt for en sammensvergelse av de samme, ble bisatt i Viborg domkirke.
Erik Menved, ( Mændved ) sønn av Erik Klipping	1286-1319	Førte krig mot sin fars mordere som ble dømt fredløse. Kom i konflikt med erkebiskop Jens Grand og lot ham fengsle 1294, men landet ble underlagt interdikt og Erik måtte gi seg 1302. Tok opp ekspensjonspolitikken fra tidligere og vant Rostock og Lübeck og alt land nord for Elben og Elde, men tapte nesten alt igjen 1316.
Christoffer II, nest eldste sønn av Erik Klipping Gift med Eufemia av Pommern	1320-1326 1329-1332	Fikk Estland i len 1303 og Halland 1306, ble valgt til konge mot Erik`s advarsel, men måtte godta en meget hard håndfestning. Kom i strid med de holstenske grever Johan og Gerhard og da disse hadde støtte fra de danske stormenn måtte Christoffer rømme landet. Ved Johan`s hjelp tok han tilbake makten 1329, men pantsatte så godt som hele riket til grevene, særlig etter å ha blitt slått av Gerhard ved Danevirke 1331. Døde på Lolland i største fattigdom.
Motkonge	1326-1329	Stor forvirring
Kongeløse	1332-1340
Valdemar III Atterdag, sønn av Christoffer II	1340-1375	Samlet riket og fikk fordrevet de holstenske grever.Tok tilbake Skåne 1360 og hærtok Gotland 1361, men kom da i motsetning til Hanseatene og fikk i mot seg et mektig forbund av hansebyer, tyske fyrster og Sverige. På Valdemar`s side sto svigersønnen Håkon VI av Norge, som var gift med hans datter Margrete. Da han døde var det bare Sønderjylland som ikke var vunnet tilbake.
Margrete I, datter til Valdemar III. Gift med Håkon VI av Norge 1 barn,: Olav *Kalmarunionen fra 1389*	1375-1412	Arvet tronen etter sin far da hun var den eneste av barna som overlevde ham.Fikk valgt sin sønn Olav til konge i Danmark 1376. Styrte Danmark for sin sønn og Norge etter Håkon`s død 1380. Drev Albrecht ut av Skåne 1384, og satte igjennom at hansebyene oppgav pantsatte byer og slott ved Øresund, og 1386 anerkjente de holstenske grever den danske konges overhøyhet i Sønderjylland. Dette ble av samtiden regnet for en stor seier, og da Olav døde 1387, ble hun etter bare en uke valgt til Danmarks "frue og husbonde". Neste år ble hun av det norske riksråd valgt til rikets "mektige frue og husbonde". Svenske adelsmenn som sto i opposisjon til kong Albrecht, ga henne samme tittel i Sverige som i Norge. I slaget ved Falkøping 1389 ble Albrecht slått og tatt til fange. I 1397 fikk Margrete Erik av Pommern, sin søsterdattersønn, kronet for alle tre riker i Kalmar og en unionsavtale utarbeidet. Regjeringen vedble å ligge i hennes hånd, også etter at Erik ble myndig, og hun styrte alle tre land som ett. Kampen mot tyskerne på nordisk grunn som hadde opptatt hennes første år, blusset opp igjen 1404. Det kom til væpnet strid med holsteinerne og hun hadde akkurat inntatt Flensborg, da hun døde ombord i sitt skip. Hennes sarkofag står i Roskilde domkirke.
Erik av Pommern, sønn av Vartislav	1412-1439	Valgt til konge i Norge 1389, 1396 i Danmark og Sverige. Kronet i Kalmar 1397, myndig 1405, ene-rådig først ved Margretes død 1412. Egenrådig og sta, ble avsatt 1435 i Danmark og Sverige, Norge 1442.
Christoffer av Bayern, sønn av Pfalzgreve Johan av Neunburg-Oberpfalz og Eriks søster Katarina. Gift med Dorothea av Brandenburg	1442-1448	Forente alle tre riker på nytt, men oppga enhets-staten. Fikk skylden for hungersnøden og ble kalt barkekongen. Velvillig overfor hanseatene til stor skade for Norge.
Karl Knutsson bonde,	1448-1450	Valgt til konge i Sverige etter Christoffers død, stor strid mellom Danmark og Sverige om Norges stilling. Tilhengerne i Norge kronet ham i Trondhjem 1449, men han greide ikke vinne Akershus og overga styret til Christian.
Christian I, sønn av greve Didrik av Oldenburg.	1450-1481	Valgt til konge i Norge og kronet. Ny unionstraktat vedtatt i Bergen fastslo at rikene skulle være like-stilt innen unionen. Riksråd og folk skulle heretter velge konge for Norge. Christian pantsatte Orknøyene og Hjaltland som medgift for sin datter i giftermålet med Jacob III av Skottland. Grunnla Universitetet i København 1479.
Hans, sønn av over	1481-1513	Utpekt til konge i alle tre land allerede som barn, men møtte motstand fra det norske riksråd da Christian døde. Måtte gi riksrådet større makt ved håndfestning 1483 før unionen ble fornyet. Etter nye reisninger og uro sendte han sin sønn Christian til Norge som visekonge. Bygde den danske flåten og bekjempet hansestedene med hell, men Sverige gikk tapt.
Christian II, sønn av over *Sverige ut av unionen.*	1513-1523	Anerkjent som tronfølger i Norge 1489. Unnsatte Båhus 1502 som ble beleiret av Knut Alvson. Oppholdt seg i Norge mellom 1506 og 1511 med kongelig myndighet. Bekjempet hanseatene og ga privilegier til byene med enerett til utenriks- handelen. Seiret over Sten Sture 1520 og drepte hans tilhengere ved Stockholms blodbad. Mistet Sverige fra unionen til Gustav Vasa ved ny opp- stand. Brøt med adelen for større personlig makt og satte lavættede i ledende stillinger, nye lover om rettsordninger og skolevesen for å hindre overgrep.Knekket hanseatene østafjells og favoriserte hollenderne i Bergen. Skattene ble for-høyet og flere reisninger slått ned, men ble avsatt av jyske stormenn og måtte gå i landflyktighet 1523. Samlet hær og flåte og dro til Norge 1531 hvor han fikk støtte av erkebisp Olav og en stor del av stor-mennene, men måtte kapitulere for Gyldenstierne på Akershus. Ble fanget og ført til Danmark hvor han døde 1549.
Frederik I, yngste sønn av Chr. I	1523-1533	Adelen satte Frederik på tronen mot vidtgående krav og han ble valgt til konge i Norge 1523 etter hånd-festning som tilla riksrådet stor makt. Ga store bøter til erkebispen og kirken etter Chr.s fall. stilte seg velvillig til reformasjonen og beskyttet lutherske predikanter.
Christian III, sønn av over, gift med Dorothea av Sachsen-Lauenburg. *Reformasjonen gjennomføres.*	1534-1559	Ved Frederiks død utbrøt den blodigegrevefeiden med oppstand av borger- og bondestanden mot adel og de høykirkelige(1534-1536). Chr. var en ivrig tilhenger av Luther og gjennomførte med hard hånd reformasjonen. Sendte hæren til Norge som underkastet seg, det norske riksråd opphørte å eksistere og han gikk dermed vekk fra hånd-festningen av 1536 og landet kom i lydrike-forhold til Danmark. Forsonte seg med adelen og kvalte de lavere stenders krav, styrket sjømakten og holdt hanseatene ute.
Frederik II, sønn av over. Gift med Sofie av Mecklenburg	1559-1588	Hyllet som tronfølger i Norge 1548. Gikk til krig mot Sverige 1563 for å prøve å gjenopprette unionen, men måtte oppgi dette etter 7 årskrig. ( syvårskrigen 1563-1570 ). Kronborg slott ble bygget for å vokte Øresund og tollen ble forhøyet. Støttet vitenskapen med rund hånd og kommunitetet i Kbh. ble opprettet.
Christian IV, sønn av over. Gift med : Kathrine av Brandenburg Kristine Munk	1588-1648	Valgt til tronfølger i Norge 1582, hyllet 1591. Fikk en omhyggelig oppdragelse og fikk gode kunnskaper i språk og matematikk. Regjerte under formynderskap til 1596 da han ble erklært myndig i begge riker. Drev Kalmarkrigen 1611-1613, mot riksrådets ønsker, sikret Finnmark for Norge. Uheldig deltagelse i 30 årskrigen 1625-1629 og meglerpolitikk etter 1631, førte til avståelsen av Jemtland, Herjedalen og Gotland ved freden i Brømsebro 1645. Grep inn overfor udugelige eller vilkårlige embedsmenn. Lot Magnus Lagabøtes Landslov oversettes til dansk. Opprettet norsk land-milits og skaffet landet en krigsflåte. Utvidet og bygde om Akershus festning. Etterlot begge riker forminsket og utarmete.
Frederik III, sønn av over og Kathrine. Gift med Sofie Amalie av Braunschweig. *Eneveldet innføres.*	1648-1670	Valgt til konge etter meget streng håndfestning og hyllet i Norge samme år. Startet krig 1657 for å revansjere freden i Brømsebro, men som ble til katastrofe med svenske tropper i landet, og diktat om avståelsen av Båhuslen og Skåne ved freden i Roskilde og senere ved bekreftelsen i Kbh. 1660. Bemyndiget seg selv til å ordne regjeringen og utstedte 1661 enevoldsakten og arveretten til begge riker. Forvaltningen ordnet med kollegier og lenene omgjort til amt, all misnøye ble strengt kuet.
Christian V, sønn av over. Gift med Charlotte Amalie Sofie Amalie Moth	1670-1699	Valgt til tronfølger og hyllet i Norge 1656 og som arveberettiget 1661. Opprettet 1671 en ny adel av grever og baroner og stiftet Dannebrogsordenen. Startet den skånske krig 1675 ( Gyldenløvefeiden ) som endte resultatløs 1679. Danske og norske lover ble utarbeidet og utgitt, administrasjonen ble bedre regulert, forsvaret styrket og festninger bygget.
Frederik IV, sønn av over. Gift med Louise av Mecklenburg Grevinne Viereck Anna Sofie Reventlow	1699-1730	Startet krig mot Sverige og Gottorp 1700, men måtte slutte fred i Travental samme år. Forente seg med Polen og Russland 1709 mot Sverige, men forsøket på å gjenerobre Skåne og Båhuslen falt uheldig ut, men det svensk gottorpske forbund ble sprengt ved freden i Frederiksborg 1720. For å rette på den finansielle situasjon, ble over halvdelen av de norske kirkene solgt til private og soldatene leid ut til fremmede makter.
Christian VI, sønn av over og Louise. Gift med Sofie Magdalene av Kulmbach-Bayreuth	1730-1746	Pietistisk religøs og innførte konfirmasjonen 1736. Søkte å fremme industrien og handelen, norske jernverk fikk enerett til salg av jern til Danmark og Norge, men kornloven forbød innførsel av uten- landsk korn i det sønnafjellske Norge. Det asiatiske kompani ble opprettet 1732, handelsdepartementet 1735 og seddelbanken 1736. Stavnsbåndet ble innført i Danmark 1733.
Frederik V, sønn av over gift med Louise av England Juliane Marie av Braunschweig	1746-1766	Pietismen forsvant fra hoffet og et mere løssluppent liv fikk innpass. Døde som alkoholvrak 43 år gammel.
Christian VII, sønn av over gift med Karoline Mathilde av England	1766-1808	Førte et løssluppent liv med rene orgier, ble etterhvert tynget av sløvsinn og tidvis sinnsykdom. Døde i Rendsburg skremt av synet av de innrykkende spanske soldater.
Frederik VI, sønn av over gift med Marie Sofie Frederikke av Hessen-Kassel. *Norge ut av unionen 1814.*	1808-1839	Ledet regjeringen som kronprins fra 1784. Opphevet korntollen og friga handelen på Finnmark. Grunnla byene Vardø, Hammerfest og Tromsø. Avskaffet tolloven 1797 og satte ned de høye toll satser. Regjerte uten statsråd 1808-1814 og detaljstyrte uten overblikk for helheten, sluttet seg til Napoleon og fastlandsperringen. Følgen var krig mot Sverige og England. Norges krav om eget styre ble etterkommet ved egen regjeringskommisjon. Ga avkall på Norge 1814.
Christian VIII, sønn av arveprins Frederik, Chr. VII`s brorsønn. Gift med : Charlotte Frederikke Caroline Amalie	1839-1848	I Norge kjent som Christian Frederik, hvor han var konge en kort stund i 1814. Regnet som liberal da han besteg tronen, men gikk i mot de videregående frihetskrav og avviste krav om en ny konstitusjon. Fikk problemer med hertugdømmene som ville løsrives; krav som var uløste da han døde.
Frederik VII, sønn av over og Charlotte. Gift med : Vilhelmine, datter til Frederik VI Mariane av Mecklenburg Grevinne Danner *Den siste av Oldenburgerne.*	1848-1863	Sterkt interessert i dansk oldtidshistorie og var med på viktige utgravinger ved Jelling. Var fører for den nasjonale bevegelse og vant folkets gunst. Var lat og til tider direkte arbeidsky, noe som hadde sammenheng med hans sviktende helbred p.g.a. alkoholisme.
Christian IX, sønn av hertug Vilhelm av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Beck og Louise av Hessen-Kassel. Gift med Louise av Hessen-Kassel datterdatter til arveprins Frederik.	1863-1906
Frederik VIII, sønn av Christian IX. Gift med Louise datter til Karl XV av Sverige-Norge	1906-1912	Utdannet ved Oxford, ble 1867 general og 1891 hærinspektør.
Christian X, sønn av over, gift med Alexandrine av Mecklenburg-Schwerin.	1912-1947
Frederik IX, sønn av over, gift med prinsesse Ingerid av Sverige	1947-1972
Margrete II, datter til over, gift med greve Henri Laborde Monpezat.	1972-

til toppen

Home

Kongerekken i Danmark

Skjold, sønn av Odin

Drottsete er Lejre på Sjælland

Frilleiv ( Fridleiv ) konge etter sin far

Frode Frilleivsson,

konge etter sin far

Rig

Danp Rigsson ,

Domar i Svitjod.

Dan Danpsson den storlåtne,

Frode Dansson den storlåtne,

Halvdan Frodesson,

Fridleiv Frodesson,

Åle Fridleivsson den frøkne,

Frode den frøkne

Helge Halvdansson

Rolv Helgesson Krake,

Ivar Halvdansson Vidfavne

Vikingtiden starter

Godfred

Danmark regnes for samlet.

Hemming,

Harald Sigfredsson Klak

Hårek Godfredsson den gamle,

Hårek den yngre,

Harde-Knut d.e.

Gorm den gamle,

Drottsete : Jelling på Jylland

Harald Gormsson Blåtann,

Svein Haraldsson Tjugeskjegg.

( Tveskæg )

Harald Sveinsson,

Knut Sveinsson den mektige,

Danevelde på sitt største.

Hardeknut Knutsson,

Magnus Olavsson den gode,

Svein Estridsson ( Ulvsson ) Vandråd

Harald Sveinsson Hein,

Knut Sveinsson den hellige

Olav Sveinsson Hunger.

Erik Sveinsson Eiegod,

( Egod )

Nikolas ( Niels ) Sveinsson,

Harald Eriksson Kesja,

Erik Eriksson Emune,

Erik Lam,

Svend Eriksson

Valdemar I den store,

sønn til Knut Lavard og Ingelborg,

Harald Valdemarsson i Holmgard.

Knut Valdemarsson

Valdemar II Seier,

Erik Plogpenning,

Abel,

Christoffer I,

Erik Klipping,

Erik Menved, ( Mændved )

Christoffer II,

Valdemar III Atterdag,

Margrete I,

Erik av Pommern,

Christoffer av Bayern,

Karl Knutsson bonde,

Christian I,

Hans,

Christian II,

Frederik I,

Christian III,

Frederik II,

Christian IV,

Frederik III,

Christian V,

Frederik IV,

Christian VI,

Frederik V,

Christian VII,

Frederik VI,

Christian VIII,

Frederik VII,

Christian IX,